Deltagerne på Wannsee-konferansen
 

Bühler, siden juni 1941 fast stedfortreder for Generalguvernør Frank, var i den egenskap medansvarlig for alle forbrytelser mot den polske befolkning og for massemordet av jøder i Polen. På Wannsee-konferansen presset han på Heydrich om å begynne med ”den endelige løsning” i generalguvernørens område, da han her ikke så noen ”transportproblemer”. Videre ønsket Bühler ”å løse jødeproblemet i dette området så raskt som mulig". I 1942 deltok Bühler i forberedelsene av tyske bosetninger ved Lublin, og i tvangstransporten av polakker til tvangsarbeid i Tyskland.

Født i Waldsee (Württemberg) som sønn av en baker, i en katolsk familie, gymnas, studerte jus, eksamen som Dr. jur., medlem i NSDAP i april 1933. Statsadvokat, kontorsjef hos ”minister uten portefølje” Hans Frank. Fra desember 1939 kontorsjef hos generalguvernøren i Krakau, fra mars 1940 statssekretær samme sted. I januar 1945 flyktet han fra Krakau. I april 1946 vitne for forsvaret for Hans Frank ved den internasjonale militærdomstolen i Nürnberg, etterpå utlevert til Polen. Dømt til døden og henrettet i Krakau i juli 1948.

Som organisator av deportasjonene hadde Eichmann en sentral rolle ved prosessen med å myrde de europeiske jødene.  Fra oktober 1934 aktiv i SD - hovedkontor Berlin i sekretariat II /112 (”Jødedom"), befattet seg med mulighetene for å fordrive jødene fra Tyskland. Etter anneksjonen av Østerrike og den tyske innmarsjen i Böhmen og Mähren ledet Eichmann i 1938/39 ”Sentralkontoret for jødisk utvandring” i Wien og Praha. I oktober 1939 deltok han i planleggingen av et ”jødereservat” i Nisko/Lublin (Polen). Fra desember 1939 var han  sekretær i RSHA, IV D 4 (”Utvandring og flytting"), i mars 1941 ble han sjef for sekretariat IV B 4 (”Jødeanliggender og flyttiner”). Eichmann laget den sammenfattende protokollen for  Wannsee-konferansen. Fra oktober 1941 til 1944 koordinerte hans kontor transporten av, og bestemte antallet av, jøder som skulle deporteres. Fra mars 1944 var han som sjef for ”Spesialkommando Eichmann" i Budapest ansvarlig for tvangsflytting av over 437.000 jøder til  Auschwitz og til andre konsentrasjons- og utryddelsesleirer.

Født i Solingen som sønn av en bokholder. Realskole, avbrutt ingeniørutdanning, deretter i kjøpmannslære, fra 1925 til 1933 selger og handelsreisende i Wien. April 1932 innmeldt i  NSDAP og SS, august 1933 flyttet han til Tyskland. Fra 1934 til 1939 i SD, etter det til 1945 i hoveddepartementet for rikssikkerhet. I begynnelsen av mai 1945 forkledde han seg som soldat i flyvåpenet, ble tatt til fange og flyktet snart. Arbeidet under falskt navn som skogsarbeider ved Celle. Flyktet i 1950 via Østerrike til Italia og videre til Argentina. Der bodde  han under navnet Ricardo Klement i Buenos Aires. I mai 1960 ble han kidnappet av agenter fra den israelske hemmelige tjenesten. Dømt til døden i Jerusalem i 1961 og henrettet 31. mai 1962.

Freisler representerte på Wannsee-konferansen det departementet som siden Nürnberg-lovene i 1935 fremst av alle hadde ledet den juridiske forfølgelsen av de tyske jødene, og som systematisk drev videre arbeidet med å frata de jødiske ofrene deres juridiske rettigheter. Freisler ble regnet som "garantist for nasjonalsosialistisk sinnelag". I august 1942 ble han utnevnt til president for folkedomstolen.  I denne posisjonen avsa han og flere andre senatsmedlemmer tusenvis av dødsdommer over politiske motstandere.

Født i Celle som sønn av en diplomingeniør, foreldrene var reformerte protestanter. Gymnas i Aachen, artium i 1912, jus. studium ved universitetet i Kiel, fra august 1914 militærtjeneste som fenrik, senere løytnant, satt fra oktober 1915 til 1920 i russisk krigsfangenskap, fortsatte så sine studier i Jena. Ble Dr. jur. i 1922, fra 1924 advokat i Kassel bystyrerepresentant for den folkesosiale blokken. Ble i juli 1925 medlem av NSDAP. Fra 1932 representant i det prøyssiske parlament, utnevnt til ministerdirektør i det prøyssiske justisdepartement, statssekretær fra juni 1933, medlem av det prøyssiske statsråd, i oktober 1933 medlem av det tyske rettsakademi og leder for strafferettsavdelingen der. I april 1935 statssekretær i det sammenslåtte justisdepartement for Prøyssen og det tyske rike. Bland annet ansvarlig for personalspørsmål, strafferett og straffeutøvelse. Omkom i et luftangrep på Berlin den 3. februar 1945.

Heydrich var fra 1938 en nøkkelfigur i fordrivelsen og utryddelsen av jødene i Europa. Etter anneksjonen av Østerrike opprettet SD organisasjoner  for tvangsutvandring. Etter november-pogromen i 1938 lot Heydrich 26.000 jøder i Tyskland føres til konsentrasjonsleire. Med starten på verdenskrigen den 1.9.1939 ordnet Heydrich gettodannelsen for jødene og opprettelsen av eldste-råd i alle jødiske kvarter i Polen. Etter overfallet på Sovjetunionen ga han ordre til innsatsgruppene om å henrette alle kommunistiske funksjonærer og jøder i våpenfør alder. Med hans viten gikk innsatsgruppene snart over til systematiske massemord på hele den jødiske befolkning i det besatte sovjetiske området. Utrustet med en fullmakt undertegnet av Göring den 31.7.1941, for gjennomføringen av ”den endelige løsning på jødespørsmålet” planla Heydrich mord på 11 millioner europeiske jøder.

Født i Halle a. d. Saale som sønn av en komponist og konservatoriedirektør. Katolsk gymnas, i 1920 frikorpskjemper. Gikk inn i riksmarinen i 1922, avsatt i 1931 i unåde, med grad som kaptein, på grunn av et brutt æresord. Gikk inn i NSDAP og SS i 1931. I juli 1932 fikk han i oppdrag av Himmler å bygge opp og lede sikkerhetstjenesten (SD). April 1933 leder for det bayerske politiske politi, april 1934 sjef for kontoret for det hemmelige statspoliti i Berlin. Juni 1936 sjef for sikkerhetspolitiet, september 1939 sjef for hoveddepartementet for rikssikkerhet (RSHA). Utsatt for attentat i mai 1942 av tsjekkiske motstandskjempere, døde den 4. juni 1942 av skadene.

Som hovedkontorsjef deltok Hofmann fra 1940 til 1943 i en ledende rolle i den forbryterske germaniseringspolitikken i de polske og sovjetiske territorier.  Han var ansvarlig for ”Rasekontrollen” som førte til at ulike etniske grupper ble fordrevet fra sine områder og erstattet av tyskere fra andre land. Ansvarlig for tvangssending av polske barn til Tyskland, og for ”slektningspleien” i SS. På  Wannsee-konferansen krevde Hofmann med ettertrykk at ”bastarder ” måtte steriliseres.

Født i Innsbruck som sønn av en kjøpmann. Folkeskole, gymnas, august 1914 frivillig i krigen, mars 1917 løytnant. Juni 1917 russisk krigsfangenskap, flukt til Tyskland, tok senere pilotutdanning. 1919 demobilisert, arbeidet 1920 til 1925 hos vingrossist, etter det selvstendig vinselger. April 1923 medlem av NSDAP, april 1931 i SS, fra 1933 SS-leder som yrke.  I april 1943 leder for SS-overavsnitt Sydvest og høyere SS- og politisjef i Württemberg, Baden og i Elsass. Kommandør for krigsfangene i Forsvarskrets V (sydøst). I prosessen mot rase- og bosetningskontoret i mars 1948 dømt for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, dømt til 25 års fengsel. Benådet i 1954 og frigitt fra fengselet i Landsberg. Etter det ansatt hos en kjøpmann i Württemberg, døde1982.

Klopfers deltagelse i prosessen med ”den endelige løsning” fulgte av den sentrale stillingen i partikontoret i det nasjonalsosialistiske maktsystem. Han tilhørte de mest innflytelsesrike og best informerte byråkratene i NS-styret. Som leder for den statsrettslige avdeling III i partikontoret NSDAP, og stedfortreder for Martin Bormann, var han ansvarlig for ”rase- og folkespørsmål”, handelspolitikk, samarbeid med RSHA og grunnleggende spørsmål i okkupasjonspolitikken. I november 1942 deltok han som statssekretær i de videre innskrenkninger av rettighetene for jøder i ”blandede ekteskap”.

Født i Schreibersdorf (Schlesien) som sønn av en restauranteier. Gymnas, 1923 artium, studerte retts- og økonomivitenskap i Jena og Breslau, 1927 eksamen som Dr. jur., 1931 byrettsdommer i Düsseldorf. April 1933 medlem i NSDAP og SA. Slutten av 1933 sekretær i det prøyssiske landbruksdepartement, i 1934 i det hemmelige statspolitiet. April 1935 til staben for ”Førerens stedfortreder”, Rudolf Hess. 1935 medlem av SS, ble avdelingsleder. 1938 departementsråd med ansvar for beslagleggelse av jødisk eiendom. Flyktet fra Berlin i 1945, senere internert. Etter fangefrigivelsen i 1949 erklært som ”lite belastet” av tiltalekontoret i Nürnberg. 1952 konsulent i skattesaker, 1956 advokat i Ulm. Straffeforfølgelse for deltagelse i  Wannsee-konferansen henlagt av statsadvokaten i Ulm i 1962, døde der i 1987.

Kritzinger var, etter sjefen for rikskanslerkontoret Lammers, den nest høyeste her. Derved hadde han kjennskap til alle antijødiske tiltak og var selv i stor grad opptatt med ”jødeproblemet" hos rikskansleren. Han deltok i årene 1939/40 i utarbeidelse av forordninger mot ”folkeskadelige”, og i utformingen av 11. forordning til riksborgerloven, som dannet grunnlag for å beslaglegge tyske jøders formuer før deres deportasjon. Som statssekretær arbeidet han i  1942/43 med å utarbeide forordninger for å innskrenke rettighetene for jødene. Under arrestasjonen i 1945 innrømmet Kritzinger sin deltagelse i Wannsee-konferansen og innrømmet den forbryterske karakteren den hadde.

Født som sønn av en prest i Grünfier (Netzekreis). Gymnas, artium 1908, jus. studium, 1914-18 på fronten, til slutt som løytnant i reserven. 1920/21 advokatpraksis og 1921 assessoreksamen, etter det hjelpearbeider i riksjustisdepartementet. 1925/26 landsrettsrådet i det prøyssiske handelsdepartement. 1926 tilbake til riksjustisdepartementet. 1.1.1938 medlem i NSDAP. Februar 1938 overtok han, i rikskanselliet, som leder av Avdeling B med tittel som departementsdirektør. Fra begynnelsen av 1942 understatssekretær of fra slutten av samme år statssekretær.  April 1945 flukt fra Berlin, i mai 1945 statssekretær i Dönitz regjering i  Flensburg, etterpå internert i Bruchsal. Frigitt i april 1946, arrestert igjen i desember. Soningsudyktig pga. sykdom, døde i 1947.

Lange hørte i mange år til ”mellomsjiktet" av Gestapo-funksjonærer, som garanterte for at terrorapparatet fungerte. På samme måte som innsatsgruppene fra sikkerhetspolitiet og SD ble dannet under Heydrichs kommando for å myrde jødene i Sovjetunionen, gjorde også Lange sin jobb. Som leder for gruppestaben i Innsatsgruppe A, som rykket inn i Baltikum bak Wehrmacht, ledet han frivillig Innsatskommando 2, som fra desember 1941 myrdet ca. 60.000 lettiske og deporterte jøder i Latvia. Lange kommanderte personlig myrderier i utkanten av Riga. På Wannsee-konferansen var han den ”erfarne praktikeren” i massehenrettelser.

Født i Weisswasser som sønn av en byggeinspektør ved statsbanene. Jus. studium, gikk i 1933 inn i Gestapo i Halle. Dr. jur. ved universitetet i Jena, 1936 i kontoret for det hemmelige statspolitiet i Berlin, 1937 medlem av NSDAP og SS. 1938 hos Gestapo i Wien, 1939 Gestapo Stuttgart, 1940 leder av Gestapo i Weimar og Erfurt, september 1940 stedfortreder for sjefen for Gestapo i Berlin. Desember 1941 kommandør for sikkerhetspolitiet og SD i Latvia, fra januar 1945 sjef for sikkerhetspolitiet og SD i ”Warthegau", begikk selvmord i  1945 i Posen.

►

TILBAKE

Hjemmesiden