Wannsee-konferansen

I juli 1941 mottok Heydrich, fra Göring, oppdraget om å forberede »Den endelige løsning av det europeiske jødespørsmålet«, som skulle angå 11 millioner mennesker. Det handlet om bare første trinn et svært mye mer omfattende foretak. Den »rasepolitiske nyordning av Europa«, som Himmler forfattet som »Generalplan Øst«, så for seg »utryddelse« av 30 millioner slavere, eksperter regner med 50 millioner.

I Sovjetunionen var det i et halvt år allerede utført massehenrettelser, deportasjonene var begynt, og den første utryddelsesleiren hadde allerede vært i drift i seks uker da Wannsee-konferansen ble avholdt den 20. januar 1942.

På dagsordenen sto nå planen om folkemord i sin europeiske dimensjon. Det er den første samling av lederne fra departementsbyråkratiene og SS. Heydrichs mål, som sjef for sikkerhetspolitiet og SD, er å informere deltagerne om rikssikkerhetskontorets oppdrag, fastslå sin sjefsrolle og sikre seg hjelp fra alle departementene, noe som er nødvendig for å få gjennomført planen. Deltagerne skal ikke fatte noen beslutninger, bare gi råd om gjennomføring av en beslutning fra Hitler.

På to nær er samtlige statssekretærer beviselig informert om de allerede foretatte deportasjoner og mordaksjoner. Representantene for SS er direkte involvert. Og de som ikke allerede vet alt, får vite det på denne konferansen. Heydrich, som var forberedt på betenkninger og innvendinger fra  departementene, får allmenn tilslutning og støtte for gjennomføringen. Bare enkelt spørsmål blir diskutert.

Representantene for utenriksdepartementet argumenterte for å begynne deportasjonene i de land der de kan gjennomføres uten større vanskeligheter. Statssekretæren for rikets innenriksdepartement foreslår sterilisering av ”bastarder“ i stedet for deportasjon. Statssekretæren for fireårsplanen krever en foreløpig tilbakeføring av jødiske fagarbeidere i krigsviktige bedrifter. Og stedfortrederen for generalguvernøren i Krakau ytrer et sterkt ønske om å begynne med "den endelige løsning" for jødene i Polen.

Man snakker helt åpent om de ulike teknikkene for massemord, noe som Eichmann senere vitnet om i Jerusalem. Med selv de bevisst tilslørende formuleringene i protokollen, som ble skrevet om flere ganger, er avslørende og gjør den oppmerksomme leser oppmerksom på den fryktelige sannheten.

Oppdraget om planlegging av folkemordet på de europeiske jødene

Etter overfallet på Sovjetunionen den 22. juni 1941 ble den jødiske befolkningen der systematisk myrdet av ”innsatsgrupper” fra hoveddepartementet for rikssikkerhet (RSHA). Om kvelden den 31. juli 1941 la sjefen for RSHA Reinhard Heydrich denne fullmakt frem for Hermann Göring for signering. Göring sto på nest høyeste nivå i NS-hierarkiet. Adolf Hitler hadde utstyrt ham med omfangsrike fullmakter. Til disse hørte også koordinasjonen av alle antijødiske tiltak. Med Görings underskrift ble Heydrichs rolle som sjef for dette monstrøse mordprogrammet bekreftet.

Heydrich brukte dette dokumentet i RSHA, og ovenfor andre etater, som legitimering av innsatsgruppemordene og sin egen ledende rolle ved den planlagte ”endelige løsning av jødespørsmålet” (dekkbetegnelse for deportasjon og mord av alle europeiske jøder, ”evakuering” betydde deportasjon). Alle inviterte deltagerne til Wannsee-konferansen, ved rundskriv den 29. november 1941, fikk en kopi. Umiddelbart etter Wannsee-konferansen den 20. januar 1942 sendte Heydrich kopier til de regionale lederne av sikkerhetspolitiet (Sipo), SS sikkerhetstjenesten (SD) og innsatsgruppene. Derfra gikk det avskrifter videre til lokale kommandører i Sipo og SD.